Endringssirkelen

Forskerne James Prochaska og Carlos DiClemente med sitt «wheel of change» – endringssirkelen – sammenfattet i 1982 omfattende forskning om hvordan folk kvitter seg med avhengighetspregede vaner. Forskningen var gjort hovedsakelig på nikotinavhengige, men gyldigheten av modellen har senere blitt bekreftet på en rekke andre områder. Etter hvert har Prochaskas og DiClementes endringssirkel blitt en internasjonalt anerkjent modell for å forstå hvordan endring av avhengighet skjer.


Modellen beskriver hvordan de aller fleste mennesker som ønsker å avslutte eller endre en vane, beveger seg gjennom seks atskilte stadier eller faser. Man går fra å være totalt uinteressert i å gjøre noe med en vane/atferd til å ha oppnådd en stabil og vedvarende endring. Samtidig som fasene i endringsprosessen er atskilte, er overgangen mellom dem ofte glidende. Mye av kjennetegnene ved en tidligere fase vil ofte være til stede inn i den nye fasen. Modellen vektlegges i de fleste kognitive programmene i Kriminalomsorgen under ulike navn: ”Endringshjulet” eller ”Endringssirkelen”.


Endringssirkelen kan være et nyttig kart eller analyseverktøy å presentere for en person som er i en endringsprosess, spesielt om vedkommende er usikker på hvorvidt han/hun ønsker noen form for endring. Den kan være et hjelpemiddel for å få frem en persons følelser, tanker og atferd i ulike stadier av en endringsprosess (Barth, Børtveit & Prescott 2001).


Sentralt i denne endringsmodellen er også teorien om at tilbakefall er en naturlig og integrert del av endringsprosessen, og det er viktig å huske på at tilbakefall både kan mestres og begrenses.



Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS | Postboks 6138 Etterstad, 0602 Oslo | krus@krus.no | 23 06 71 00 | Russamtalen - 2009